Gratis epost er ikke tilstrekkelig, Silicon Valley må også tilby blind vulgærpatriotisme

Palantir er ikke som de andre tech-selskapene, dersom man skal tro CEO siden oppstarten i 2003, Alex Karp. De er faktisk så unike at han ser seg nødt til å utdype det over tre hundre sider i boken "The Technological Republic" (som vi har lest, så dere slipper). Selskapet innså selv at dette var litt i overkant, og postet i april en kondensert utgave av Karps manifest, selvfølgelig på X. Heldigvis har vi lagt ut Den teknologiske republikks manifest i sin helhet så du slipper gå på X. Det er fascinerende lesning, og ikke på den gode måten.

Vi finner selvsagt mye av det sedvanlige Silicon Valley-fluffet der - en techgründer/CEO som plasserer seg selv og sine med-gründere i en heroisk messias/kriger-rolle i sentrum av alt, de som beveger verden og sørger for fremskritt og verdiskapning. Det er samtidig såpass symptomatisk for både samtiden og dette segmentets selvbilde at det er vanskelig å reagere på.

Det starter jo nesten lovende. Karp raljerer over et Silicon Valley som er fullstendig uten ambisjoner, der våre aller skarpeste hoder kaster bort karrierene sine på å lage nok en app vi overhodet ikke trenger. Hvor er visjonene? Hvor er anerkjennelsene av samfunnet og institusjonene som lot dem lykkes? Utdanningen de fikk, infrastrukturen som får samfunnet til å gå rundt, og….militæret som holder dem trygge? Først nå begynner vi å ane at vi ikke leser Rutger Bremans nyeste.

Det viser seg nemlig at Karps kritikk av den nyliberale dystopien vi for tiden lever i ikke først og fremst er at folk kaster bort karrierene sine på å lage nok en variant av Uber fremfor å bruke talentene sine på f.eks. å løse klimakrisen eller å få folk ut av fattigdom. Problemet er at de ikke stiller seg loyalt til tjeneste hos onkel Sam. Fordi If a U.S. Marine asks for a better rifle, we should build it; and the same goes for software.

Som en pervertert Mariana Mazzucato tar han til orde for storslåtte samarbeid mellom staten og Silicon Valley, der staten først og fremst er militæret, og der det aller viktigste de trenger er så gode KI-våpensystemer som overhodet mulig. Han har kun forakt til overs for de ansatte i Google, som sørget for at selskapet trakk seg ut av Pentagon-prosjektet Project Maven (et program der man skal innarbeide bruk av KI til å analysere store mengder overvåkningsdata bl.a. for å identifisere potensielle mål), som setter seg selv og sin manglende vilje til å involvere seg i noe som kan gi dem blod på hendene over fedrelandets behov for etterretning og bedre bombemål. If a U.S. Marine asks for a better rifle, we should build it. Vi står i en moralsk gjeld til fedrelandet som overhodet gjorde Silicon Valley mulig, og da gjør vi det de ber oss om!

Og det er her det kanskje begynner å demre hvordan Palantir har klart det kunststykket det er å skille seg ut som "de kjipe" blant jungelen av mildt sagt skruppelløse tech-selskaper. Imponerende, når man konkurrerer med selskaper som blant annet har som forretningsmodell å selge skjønnhetsprodukter til ungdom når de er på sitt aller mest sårbare. Og dette er for all del ikke et forsvar av disse selskapene, som vi ikke unner noe annet enn skifteretten, men her står de altså opp mot et selskap som sier rett ut at noen nasjoner og kulturer er mye bedre enn andre, og at det ikke skal være noen tvil om hvor lojaliteten deres ligger: ikke hos markedet, men hos USA (og Israel, selvfølgelig).

Dette ville vært mer enn betenkelig i en normalsituasjon (med forbehold om at våre yngre lesere ikke er kjent med konseptet "normalsituasjon"), men i en situasjon som den vi befinner oss i nå, med en amerikansk politisk ledelse som aktivt jobber for å flytte definisjonen av en terrorist til "person på venstresiden" er det virkelig grunn til å trykke på den store alarmknappen og spørre hvor sikre persondataene våre egentlig er.

Selv om Jens Stoltenberg beroliger stortinget med at:

"Tolletaten har også vurdert scenarier hvor amerikanske myndigheter skulle kreve at Palantir utleverer Tolletatens data. Vurderingene tilsier at Palantir har tekniske, organisatoriske og rettslige tiltak på plass som gjør en slik utlevering lite sannsynlig)".

Samtidig sier Karp rett ut at de skylder USA sin lojalitet, at teknologi skal tjene amerikanske strategiske interesser og at tech-selskapene har en moralsk plikt til å stille opp når staten ber om det.

Mot slutten av manifestet sørger Palantir for at det ikke skal være noen tvil om hvor de befinner seg på det ideologiske kartet. Some cultures have produced vital advances; others remain dysfunctional and regressive. Dette kommer ikke fra en tilfeldig skribent på Document.no, dette kommer fra et selskap som selger analyseverktøy til militær etterretning og offentlig sektor.

Det etterlater oss med to store spørsmål:

Kan vi faktisk stole på forsikringene om de tekniske og juridiske barrierene rundt dataene våre med tanke på Palantirs tydelig uttalte politiske prosjekt?
Oljefondet eier aksjer for 34 milliarder i Palantir. Hvilket ansvar medfører disse investeringene, gitt at Palantir forteller uss med klare ord hva de står for og hva de vil gjøre?

Vi vet hvor vi står i disse spørsmålene, hvor står du?